Opp igjennom åra har det blitt en del ting å dra på smilebåndet av, vel å merke i etterkant. "Uønskede" hendelser kan føles noe påtrengende og stressende der og da, men blir som regel gjenstand for en solid latter i ettertid.

Tenkte det kunne være litt artig for andre å få litt innblikk i hvordan vi møter publikum i forskjellige situasjoner.

Om å høre dårlig.........

Ved ei spilling på et høyfjellshotell for mange år siden, hadde vi en melodi på repertoaret som hadde denne teksten i starten på refrenget: "hva tenker du på, gamle Jord..........."

Etter denne sangen, kom en dame bort til oss, og på vegne av sin far som satt borte ved bardisken og het Jon, lurte på om det var nødvendig av oss å stå å synge "hva tenker du på gamle Jon", da det var flere i følget deres som visste at han het Jon, og at han da tok dette ille opp, som hun sa.

Vi måtte selvfølgelig beklage dette, da det i første omgang ikke så ut til å nytte med å forklare hva vi egentlig sang.

Veldig lite spenning……(eller kanskje vel mye for oss)……..

Det hender vi fra tid til annen har spilling ”utafor allfarvei”, og det må skaffes strøm til utstyret fra et aggregat.

Dette var ei slik spilling, og arrangøren hadde lagt mye arbeid i å skaffe et avansert aggregat, med muligheter for å ”justere” både det ene og det andre, da dette arrangementete også trengte strøm til andre formål en vår spilling.

"Driftsansvarlig" for dette aggregatet, hadde nok tenkt at hvis han knep ned litt på Volt'n, så gikk det litt mindre diesel. Resultatet uteble ikke, og var for vår del mildt sagt begredelig. Der sto vi med en haug av defekte fintfølende strømtransformatorer, og et par synther i 30 tusen kroners klassen med "svart skjerm"

Med svetten silen oppover ryggen, og en skrutrekker i hver hånd, ble det etterhvert liv i utstyret igjen, da det gudskjelov var diverse innebygde sikringer som hadde trådt til.

Arrangementet fortsatte etter dette med full spenning!!

Sjekking...?

Ved en spillejobb på Heia Hotell i Våler Hedmark midt på nittitallet en gang, la vi spesielt merke til er par som danset veldig mye sammen. Ikke spesielt oppsiktsvekkende det.

Men når festen var slutt og vi startet nedriggingen, sto den mannlige delen av paret rett foran scenen og snakket med en annen mann, hvorpå vi overhørte følgende:

"Skulle nok ha past på å få tælefonnomre åt dænna dama mæ rau kjole" (dama han danset med)

Den andre mannen svarte litt snurt:

"Dæ kæn du få ta meg dæ, for dæ er faktisk kjærringa mi"

Fikk en vag følelse av at dialogen stoppet litt opp mellom de to .